...som kanskje ikke er så rart gitt hvor mange nordmenn det er her nede. Tror det snart må være flere av dem i utlandet enn der oppe i nord.
Da jeg bestemte meg for å studere her, forventet jeg at det ikke kom til å vaere så mange andre fra Norge her. Spesielt siden vi på orienteringsmøtet kun var 4 som skulle hit.
Men i lopet av orienteringsuka skjønte jeg jo fort at utveksling til Sør-Afrika var veldig populart blant, spesielt blant studenter i Bergen og Trondheim. Jeg var rett og slett ikke forberedt på mengden med nordmenn - ja, skandinavere generelt - som bor, studerer, arbeider og ferierer her nede (rene syden-tilstander).
I kveld var jeg nemlig tidlig ute til kaffeavtalen med Heidi (som er norsk), og mens jeg venter kommer jammen meg Margrete (pappas norske kusine) og Mikaela (finsk) forbi. Margrete er her på en working-holiday, mens Mikaela bare har fri.
Det er ganske rart å møte kjente - både gamle og nye kjenninger - på gata i den grad jeg gjør her i Cape Town. Men om ikke det stoppet ikke der. Vi traff selvsagt på nok en nordmann på Seattle. Han kom nemlig bort til oss da han skulle gå, for å slå av en prat.
"Er dere fra Bergen?", spurte han. Det viste seg at han selvsat var det og jobbet periodevis for Kirkens nødhjelp her nede. Han hadde sittet der siden da vi kom, og hadde nok mort seg med og overhøre samtalen som hadde dreid seg om alt fra kvantitativ metode og SPSS, Saddams dødsstraff og ankesaken, til gateselgere som irriterer deg når man soler seg på stranda i Camps Bay.
Og for å samle alle trådene fint sammen, så viste det seg selvsagt at han kjente alle nordmennene jeg traff på fest hos Sam for 3 uker siden. Verden er jammen meg liten, gitt!
Opprinnelig postet mandag 6.november 2006 - 22:08 (CEST)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar